Hvordan fungerer feriepenger i Norge?

Feriepenger er penger du tjener opp mens du jobber, og får utbetalt når du tar ferie. Prinsippet er enkelt: Pengene du får i år, er tjent opp i fjor. Året du jobber, kalles opptjeningsåret, og året du tar ferien og får pengene, kalles ferieåret. Har du byttet jobb eller startet i arbeidslivet i år, har du derfor lite eller ingenting opptjent til sommerferien.

Vil du se beløpet for ditt eget grunnlag, kan du bruke feriepengekalkulatoren for Norge. Den regner ut feriepengene dine fra grunnlaget fra i fjor og satsen som gjelder for deg.

Hva er feriepengegrunnlaget?

Feriepengegrunnlaget er summen av arbeidsvederlaget du fikk utbetalt i opptjeningsåret. Du trenger heldigvis ikke regne det ut selv: Arbeidsgiveren skal oppgi grunnlaget på lønnsslippen din, og det er dette tallet du bruker i regnestykket. Likevel er det nyttig å vite hva som teller med.

Dette inngår

Vanlig fast lønn og timelønn
Overtidsgodtgjørelse
Skift-, helge- og ulempetillegg
Provisjon og bonus som følger av arbeidsinnsatsen din
Sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden
Fri kost, som er den eneste naturalytelsen som teller med

Dette inngår ikke

Feriepenger du fikk utbetalt i opptjeningsåret
Godtgjørelser som dekker utgifter, for eksempel til bilhold, kost og losji
Fri bil, fri telefon og andre naturalytelser
Andel av bedriftens overskudd eller utbytte
Styrehonorar

Slik regnes feriepenger ut

Regnestykket er kort: Feriepenger er feriepengegrunnlaget ganget med din sats. Du finner grunnlaget på lønnsslippen for desember eller i årsoppgaven fra arbeidsgiveren. Gang det med satsen din, så har du beløpet.

Junioppgjøret krever litt mer forklaring. Ferie er i utgangspunktet fri uten lønn. Arbeidsgiveren trekker derfor lønn for feriedagene dine, og feriepengene kommer i stedet. Trekket anslås slik: Ferietrekk er månedslønnen ganget med 12, delt på 260, ganget med antall feriedager. Utbetalingen i juni er feriepenger pluss månedslønn minus ferietrekk. Fordi feriepengene ofte er høyere enn trekket, blir juni likevel den beste lønningsmåneden i året for de fleste.

Hvilken sats gjelder for deg?

Når folk snakker om feriepenger i prosent, er det satsen på 10,2 prosent fra ferieloven de fleste mener. Den hører sammen med lovens ferie på fire uker og én dag. Har du fem ukers ferie gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, er satsen 12 prosent. Fra det året du fyller 60 år, får du et tillegg på 2,3 prosentpoeng for den ekstra ferieuken.

Din situasjon	Ferie	Sats
Ferieloven	25 virkedager	10,2 %
Tariffavtale eller avtalefestet ferie	30 virkedager	12 %
Fylt 60 år, ferieloven	31 virkedager	12,5 %
Fylt 60 år med tariffavtale	36 virkedager	14,3 %

Ferieloven gir 25 virkedager ferie i året. Lørdag regnes som virkedag, så det tilsvarer fire uker og én dag. Med tariffavtale har de fleste 30 virkedager, altså fem uker. Fra det året du fyller 60 år, har du krav på seks virkedager ekstra.

Merk at tillegget for arbeidstakere over 60 år bare beregnes av grunnlag opp til 6 G. Det er 780 960 kroner for feriepenger utbetalt i 2026, og 819 294 kroner for beløp tjent opp i 2026, utbetalt i 2027. For inntekt over taket brukes den vanlige satsen din.

Eksempel: 520 000 kroner i grunnlag og 10,2 prosent

Tenk deg at du i fjor hadde et feriepengegrunnlag på 520 000 kroner, og at ferielovens sats på 10,2 prosent gjelder for deg. Feriepengene blir da 520 000 ganget med 10,2 prosent, altså 53 040 kroner.

Månedslønnen din i år er 46 000 kroner, og du skal ta ut 25 virkedager ferie. Dagslønnen som legges til grunn for trekket, er 46 000 ganget med 12, delt på 260, altså 2 123 kroner. For 25 feriedager trekkes det 53 077 kroner i juni.

Utbetalingen i juni blir dermed 53 040 pluss 46 000 minus 53 077, altså 45 963 kroner før skatt. Det er omtrent som en vanlig månedslønn, fordi nesten hele feriepengebeløpet går med til å dekke trekket for ferien. Med 12 prosent sats eller høyere grunnlag ville juniutbetalingen blitt merkbart større.

Eksempel: over 60 år med grunnlag over 6 G

Etter fylte 60 år kommer et tillegg på 2,3 prosentpoeng for den ekstra ferieuken, men tillegget har et tak som mange overser. Se for deg en arbeidstaker på 62 år med ferie etter ferieloven og et feriepengegrunnlag på 900 000 kroner i fjor. Den vanlige satsen på 10,2 prosent gjelder for hele grunnlaget: 900 000 ganget med 10,2 prosent er 91 800 kroner.

Tillegget regnes derimot bare av grunnlag opp til 6 G. For feriepenger utbetalt i 2026, tjent opp i 2025, er 6 G lik 780 960 kroner. Tillegget blir 780 960 ganget med 2,3 prosent, altså 17 962 kroner. Feriepengene blir altså 91 800 pluss 17 962, altså 109 762 kroner. Hadde tillegget gjeldt hele grunnlaget, ville 12,5 prosent av 900 000 kroner gitt 112 500 kroner. Taket gjør at arbeidstakeren får 2 738 kroner mindre enn den enkle prosenten tilsier.

Det samme taket gjelder med tariffavtale: Da er grunnsatsen 12 prosent for hele grunnlaget, mens tillegget på 2,3 prosentpoeng fortsatt stopper ved 6 G. Bruker du feriepengekalkulatoren med satsen du velger på hele grunnlaget, må du regne slik som i dette eksempelet hvis grunnlaget ditt er over 6 G og du har fylt 60 år.

Når får man feriepenger?

Ferielovens hovedregel er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien din begynner. Skal du ha hovedferien i juli, skulle pengene altså kommet med junilønnen. I praksis har nesten alle arbeidsgivere lagt hele utbetalingen til juni, samtidig som de trekker for alle feriedagene dine, enten du tar dem da eller senere på året.

Slutter du i jobben, gjelder en egen regel: Alle opptjente feriepenger skal betales ut på siste lønningsdag, senest i det avsluttende lønnsoppgjøret. Det gjelder både penger fra i fjor og opptjeningen i året du slutter, også for feriedager du aldri rakk å ta ut. Starter du i ny jobb, begynner opptjeningen der fra bunnen av.

Viktig: Denne artikkelen gir anslag før skatt. Hvordan arbeidsgiveren din gjennomfører ferietrekket i juni, kan variere, og særregler i tariffavtaler kan gi andre satser enn de som er listet her. Innholdet er veiledende og er ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Er du i tvil, er lønnsslippen og arbeidsgiverens lønningskontor fasiten.