Norge
Tyskland
Frankrike
Italia
Japan
Hellas
Israel
Vietnam
Slovakia
Serbia
Saudi-Arabia
Sverige
Irland
Island
Taiwan
Spania
De forente arabiske emirater
Filippinene
Nederland
Romania
Mexico
Chile
Tsjekkia
Ungarn
Thailand
Sør-Korea
PolenSkal dere ha barn, er foreldrepenger den største enkeltposten i økonomien det neste året. Foreldrepenger erstatter inntekten mens dere er hjemme med barnet. Hver forelder får sitt eget grunnlag. Det er den enkeltes lønn som teller, ikke husholdningens. Dagsatsene kan derfor bli ganske ulike.
Vil du se hva perioden er verdt i kroner for dere, kan du bruke foreldrepengekalkulatoren for Norge. Den regner for begge foreldrene samtidig, med kvoter og fellesperiode.
Hvem har rett til foreldrepenger?
Grunnvilkårene er de samme for begge. Du må være medlem i folketrygden og ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før din egen del av perioden starter. Inntekten må tilsvare minst 0,5 G i årsinntekt, om lag 68 275 kroner. Også perioder med sykepenger og dagpenger teller som inntekt her.
Far eller medmor vurderes på egen historikk: de ti månedene før hans eller hennes eget uttak. Oppfyller bare den ene vilkårene, får vedkommende hele perioden minus delene som er forbeholdt den andre, og den andre kan i stedet ha rett til engangsstønad. Er mor uføretrygdet, kan far likevel ta ut fedrekvoten uten aktivitetskrav til henne.
Selvstendig næringsdrivende har også rett til foreldrepenger, med 100 prosent dekning. Grunnlaget er annerledes: NAV bruker vanligvis gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste ferdiglignede årene, fortsatt med tak på 6 G. Frilansere regnes i stedet som arbeidstakere. Har du begge deler, legges inntektene sammen før taket settes. NAV vurderer alltid konkret hvilken inntekt som er mest representativ.
Slik regnes foreldrepenger ut
Beregningsgrunnlaget er årsinntekten din, men aldri mer enn 6 G. G er grunnbeløpet i folketrygden, 136 549 kroner fra 1. mai 2026, så taket er 819 294 kroner. Inntekt over taket gir ikke mer fra NAV.
Dagsatsen er beregningsgrunnlaget ganget med dekningsgraden, delt på 260. Ved full sats får du altså grunnlaget delt på 260. Ved redusert sats får du 80 prosent av det samme beløpet, men for flere dager. NAV betaler for stønadsdager, som er alle dager unntatt lørdag og søndag. Fem stønadsdager er én uke.
Slik kan dere også regne for hånd: Finn dagsatsen til hver av dere, gang med antall dager dere skal ta ut, og legg summene sammen. Foreldrepenger gir for øvrig også feriepenger: 10,2 prosent for de første 12 ukene, eller 15 uker ved redusert sats, utbetalt året etter.
Taket på 6 G gjelder hver forelder for seg. Tjener mor 950 000 kroner, regner NAV likevel bare med 819 294 kroner, og dagsatsen hennes stopper på 3 151 kroner ved full sats. Tjener far under taket, regnes hans inntekt fullt ut. I praksis løser mange arbeidsgivere dette selv: En stor andel tariffavtaler og arbeidsavtaler forplikter dem til å dekke mellomlegget opp til full lønn. Sjekk avtalen din før dere planlegger økonomien, for forskjellen kan være flere hundre tusen kroner i løpet av en permisjon.
Mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode
Den samlede perioden deles i faste blokker: ukene før fødselen, mødrekvote, fedrekvote og en fellesperiode dere fordeler selv. Mødrekvote og fedrekvote er de delene av perioden som er låst til én forelder. Tas kvoten ikke ut, faller dagene bort. De kan ikke gis til den andre. Fellesperioden er derimot helt fri og kan deles som dere ønsker. Det er bare her det er noe å forhandle om.
| Del av perioden | 100 % dekningsgrad | 80 % dekningsgrad |
|---|---|---|
| Før fødselen (kun mor) | 15 dager (3 uker) | 15 dager (3 uker) |
| Mødrekvote | 75 dager (15 uker) | 95 dager (19 uker) |
| Fedrekvote / medmorskvote | 75 dager (15 uker) | 95 dager (19 uker) |
| Fellesperiode | 80 dager (16 uker) | 101 dager (20 uker + 1 dag) |
| Tillegg ved tvillinger | + 85 dager til fellesperioden | + 106 dager til fellesperioden |
| Hele perioden | 245 dager (49 uker) | 306 dager (61 uker + 1 dag) |
De tre ukene før fødselen må tas før termin. Kommer barnet tidlig, går ubrukte dager tapt. De første seks ukene etter fødselen er også forbeholdt mor og inngår i mødrekvoten. Resten av kvotene kan tas fleksibelt, også gradert, innen barnet fyller tre år.
Skal far eller medmor bruke fellesperiodedager, må mor være i arbeid eller annen godkjent aktivitet. Fedrekvoten har ikke noe slikt krav. Unntak fra at kvotene ikke kan overføres, finnes blant annet ved sykdom som gjør den ene helt avhengig av hjelp, eller når den ene blir alene om omsorgen.
Eksempel: mor tjener 620 000 og far tjener 580 000 kroner
Et par venter sitt første barn. Mor har 620 000 kroner i årsinntekt, far 580 000 kroner. Begge er under taket på 6 G, så hele lønnen teller med. Mors dagsats blir 620 000 delt på 260, altså 2 385 kroner, fars 580 000 delt på 260, altså 2 231 kroner. De velger full sats og deler fellesperioden likt, 40 dager hver.
Mor tar 15 dager før fødselen (35 769 kroner), mødrekvoten på 75 dager (178 846 kroner) og 40 dager av fellesperioden (95 385 kroner). Til sammen får hun 310 000 kroner for 130 stønadsdager. Far tar fedrekvoten på 75 dager (167 308 kroner) og sine 40 dager av fellesperioden (89 231 kroner), til sammen 256 538 kroner for 115 stønadsdager. Familien får altså 566 538 kroner fordelt over 245 stønadsdager, som er 49 uker.
Hadde de valgt 80 prosent i stedet, ville dagsatsene blitt 1 908 og 1 785 kroner. Mor ville tatt 161 dager (307 138 kroner), far 145 dager (258 769 kroner): 565 908 kroner til sammen, nesten det samme, men over 306 stønadsdager (61 uker og 1 dag). Den lille differansen på 630 kroner skyldes at kvotedagene ikke er nøyaktig fire femdeler ved redusert sats. Foreldrepengekalkulatoren regner ut de samme summene hvis du legger inn de samme tallene.
Viktig: Denne artikkelen gir et anslag før skatt, basert på reglene og grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2026. NAV fastsetter grunnlaget konkret i hver sak, og graderte uttak og utsettelser kan gi et annet resultat. Innholdet er veiledende, ikke juridisk eller økonomisk rådgivning.