Slik fordeler dere foreldrepermisjonen

Permisjon er tiden du er borte fra jobb, mens foreldrepenger er ytelsen som betales for den tiden. Denne artikkelen handler om tiden, ikke om pengene. Den forklarer hvordan stønadsperioden er bygget opp, hvordan dere fordeler den, og hva gradert og ulønnet permisjon betyr i praksis.

Vil du planlegge permisjonen uke for uke, med datoer for hver del, kan du bruke permisjonsplanleggeren for Norge. Den viser hvor mange stønadsdager hver del gir, og hvilke datoer de får.

Hva er en stønadsdag?

En stønadsdag er en ukedag, mandag til fredag. Fem stønadsdager er én uke. Lørdag og søndag teller ikke. Perioden gjelder ett barn født fra 1. juli 2024. Tvillinger og adopsjon av flere barn samtidig gir ekstra dager, og de er ikke med i den vanlige perioden som beskrives her.

Hele perioden er 245 stønadsdager, altså 49 uker, ved 100 prosent, og 306 stønadsdager, altså 61 uker og 1 dag, ved 80 prosent. Ved 80 prosent ble perioden forlenget med 11 stønadsdager for barn født fra 1. juli 2024. Før den datoen var den 295 dager, altså 59 uker. Det gamle tallet på 59 uker skal derfor ikke brukes for nye fødsler.

Del av perioden	100 % dekningsgrad	80 % dekningsgrad
Før fødselen (kun mor)	15 dager (3 uker)	15 dager (3 uker)
Mødrekvote	75 dager (15 uker)	95 dager (19 uker)
Fedrekvote / medmorskvote	75 dager (15 uker)	95 dager (19 uker)
Fellesperiode	80 dager (16 uker)	101 dager (20 uker + 1 dag)
Hele perioden	245 dager (49 uker)	306 dager (61 uker + 1 dag)

Slik fordeler dere perioden

Fordeling av foreldrepermisjonen handler bare om fellesperioden. Kvotene er låst: mødrekvoten tilhører mor, fedrekvoten tilhører far eller medmor, og dager som ikke tas ut, faller som hovedregel bort. Fellesperioden kan dere dele akkurat som dere vil, for eksempel likt, alt til mor, eller alt til far eller medmor.

Legg merke til aktivitetskravet: Tar far eller medmor dager fra fellesperioden, må mor som hovedregel være i arbeid eller annen godkjent aktivitet. Det kravet gjelder ikke for fedrekvoten. Dere kan også ta ut perioden gradert eller utsette dager, men det krever avtale med arbeidsgiveren og endrer kalenderdatoene uten å endre antall stønadsdager.

De tre ukene før fødselen er forbeholdt mor og må tas før termin. Mor må senest starte 15 stønadsdager før fødselen. De første seks ukene etter fødselen er også forbeholdt mor og inngår i mødrekvoten. Tar bare far eller medmor permisjon, får vedkommende hele perioden minus de 9 ukene som er forbeholdt mor før og etter fødselen, altså 3 pluss 6 uker. Det er 200 dager ved 100 prosent og 261 dager ved 80 prosent.

Hvor lenge er mor hjemme?

Det avhenger av om far eller medmor tar sin kvote. Tar far eller medmor hele fedrekvoten, og mor tar hele fellesperioden, er mor hjemme i 3 uker før fødselen pluss 15 uker mødrekvote pluss 16 uker fellesperiode ved 100 prosent, altså 34 uker til sammen. Ved 80 prosent blir det 3 uker før fødselen pluss 19 uker mødrekvote pluss 20 uker og 1 dag fellesperiode, altså 42 uker og 1 dag.

Tar far eller medmor ikke ut fedrekvoten, faller de dagene bort og kan ikke legges til mor. Har mor aleneomsorg, får hun hele perioden: 245 dager ved 100 prosent eller 306 dager ved 80 prosent.

Eksempel: termin 1. juni, 100 prosent, mor tar hele fellesperioden

Et par venter sitt første barn 1. juni, en mandag, og velger 100 prosent. Mor tar 15 stønadsdager før fødselen, fra 11. mai til 29. mai. Mødrekvoten på 75 dager går fra 1. juni til 11. september. Fellesperioden på 80 dager, som mor tar i sin helhet, går fra 14. september til 1. januar. Fedrekvoten på 75 dager går fra 4. januar til 16. april. Til sammen er det 245 stønadsdager, der mor har 170 dager og far har 75 dager.

Hadde paret valgt 80 prosent i stedet, ville perioden vært 306 stønadsdager: 15 dager før fødselen, 95 dager mødrekvote, 101 dager fellesperiode og 95 dager fedrekvote. Mor ville da hatt 211 dager og far 95 dager, og siste stønadsdag ville falt betydelig senere i kalenderen, fordi 61 uker og 1 dag varer lenger enn 49 uker.

Planen i et slikt eksempel er forenklet og sekvensiell: først mødrekvoten, så fellesperioden, så fedrekvoten. I virkeligheten kan dere legge periodene i en annen rekkefølge, dele dem opp og utsette dager etter avtale. Far eller medmor kan i tillegg ta inntil to uker av egen kvote samtidig med mor rundt fødselen. De dagene overlapper morens periode, og er derfor ikke en egen blokk i en sekvensiell plan.

Gradert permisjon: jobb og permisjon samtidig

Gradert foreldrepermisjon betyr at du kombinerer delvis arbeid med delvis permisjon, for eksempel at du jobber 50 prosent og tar permisjon 50 prosent. Da brukes stønadsdagene saktere, og den samme mengden stønadsdager strekker seg over flere kalenderuker.

En forenklet måte å tenke på det er at hver ukedag bare bruker den andelen av en stønadsdag som tilsvarer permisjonsandelen. Ved 50 prosent permisjon varer den samme mengden stønadsdager dobbelt så lenge i kalenderen. Gradert uttak må avtales med arbeidsgiveren din, og NAV fastsetter den konkrete planen. Gradert uttak gjelder bare perioden etter fødselen. Vil du se datoene for din egen plan, bruk permisjonsplanleggeren.

Ulønnet permisjon etter den betalte perioden

Ulønnet foreldrepermisjon er permisjon uten lønn etter at perioden med foreldrepenger er ferdig. Hver av foreldrene har rett til inntil 12 måneder ulønnet permisjon for hver fødsel, og den må tas ut umiddelbart etter den betalte perioden, mens barnet er under tre år.

Er du alene om omsorgen for barnet, kan du ta begge foreldrenes ulønnede år selv, altså inntil 24 måneder. Ulønnet permisjon gir ikke lønn, og den kan ikke tas av en arbeidstaker som har delvis permisjon.

Viktig: Denne artikkelen gir et anslag for tiden, basert på reglene for barn født fra 1. juli 2024. Den regner ikke ut beløp, skatt eller dagsatser, og den tar ikke hensyn til helligdager, ferie, sykdom, utsettelse eller tariffavtaler. NAV fastsetter perioden konkret i hver sak. Innholdet er veiledende, ikke juridisk rådgivning.