Sykemeldt: regler for oppsigelse, reise, ferie og oppfølging

Regn ut sykepengene dine først

Reglene nedenfor handler om rettighetene dine. Vil du vite hva et sykefravær betyr i kroner, er sykepenger kalkulatoren raskeste vei til svaret. Beregning av sykepenger følger tre trinn: Grunnlaget fastsettes fra inntekten din, taket på 6 G legges på, og dagsatsen regnes ut som grunnlaget delt på 260. Kalkulatoren viser dagsatsen din, hva arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene, hva NAV tar over etterpå, og feriepengene som tjenes opp av sykepengene fra NAV. Grunnlaget er 100 prosent av inntekten opp til 6 G, altså 819 294 kroner i året med grunnbeløpet fra 1. mai 2026.

Sykepenger kalkulator

Se hvor mye du får i sykepenger per dag, hva arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene, og hva NAV tar over etterpå.

Åpne kalkulatoren →

Feriepenger kalkulator

Regn ut feriepengene dine fra grunnlaget i fjor, og få et anslag på hva du faktisk får utbetalt i juni etter ferietrekket.

Åpne kalkulatoren →

Sykemeldt i oppsigelsestiden: oppsigelse under sykemelding

Dette er det området folk flest misforstår. Svaret er ikke at du aldri kan sies opp mens du er sykemeldt, og det er heller ikke at arbeidsgiveren kan gjøre som den vil. Loven gir deg et tidsbegrenset vern, og etter det gjelder de vanlige reglene om saklig grunn. Denne delen handler om oppsigelse sykemeldt fra begge sider: når arbeidsgiveren sier deg opp, og når du selv sier opp mens du er sykemeldt.

Verneperioden: 12 måneder med vern mot oppsigelse

Arbeidsmiljøloven § 15-8 sier at en arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, ikke kan sies opp av denne grunn de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Denne perioden kalles verneperioden. Den begynner normalt å løpe fra første fraværsdag, enten fraværet er dokumentert med egenmelding eller sykmelding, og den slutter når du kommer tilbake i arbeid eller når 12 måneder har gått.

Vernet gjelder bare oppsigelser som skyldes sykefraværet. Blir du sagt opp på grunn av forhold på arbeidsgivers side, for eksempel en nedbemanning, er det fullt lovlig å si opp en sykmeldt i den forbindelse, så lenge alle andre krav er oppfylt. Men bevisbyrden ligger hos arbeidsgiveren: En oppsigelse som gis i verneperioden, skal som utgangspunkt anses å ha sin grunn i sykefraværet, med mindre arbeidsgiveren gjør noe annet overveiende sannsynlig. I praksis betyr det at arbeidsgiveren må kunne dokumentere at nedbemanningen er reell og at utvelgelsen ikke er påvirket av sykdommen din.

Kommer du tilbake i arbeid og blir sykmeldt på nytt, begynner det som utgangspunkt å løpe en ny verneperiode. Er det kort tid mellom fraværene og samme eller lignende sykdomsårsak, kan fraværene likevel ses i sammenheng og regnes inn under den samme tolvmånedersperioden. Det avgjøres konkret i hver sak.

Etter verneperioden: saklig grunn må fortsatt dokumenteres

Når 12 måneder har gått, kan selve sykefraværet gi arbeidsgiveren saklig grunn for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven § 15-7, men det er ikke nok at du har vært syk i over 12 måneder. Arbeidsgiveren må vurdere arbeidsevnen din framover, utsiktene til bedring, hvor omfattende det framtidige fraværet antas å bli, og om tilrettelegging eller omplassering er mulig. Bare der det er helt klart at du ikke kan komme tilbake i jobb, vil en oppsigelse rett etter verneperiodens utløp normalt anses som saklig. I de fleste tilfeller må arbeidsgiveren se an utviklingen en tid til.

Hvor lang er oppsigelsestiden?

Oppsigelsestiden er perioden mellom at oppsigelsen gis og at arbeidsforholdet faktisk opphører, og den løper fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Lovens minstefrister i arbeidsmiljøloven § 15-3 er:

De forlengede fristene for eldre arbeidstakere gjelder bare når arbeidsgiveren sier opp. Sier du opp selv, er fristen maksimalt 3 måneder uansett alder. Arbeidsavtalen eller tariffavtalen din kan gi lengre frister enn loven, men ikke kortere.

Sykemeldt i oppsigelsestid: perioden forlenges ikke

Blir du sykemeldt i oppsigelsestiden, gjelder de samme reglene som ellers i arbeidsforholdet. Du har rett til sykepenger, og arbeidsgiveren har plikt til å tilrettelegge arbeidet hvis det er mulig. Men sykefravær i oppsigelsestiden forlenger ikke oppsigelsestiden. Verken du eller arbeidsgiveren kan kreve en forlengelse på grunn av sykdom, så sluttdatoen din står fast selv om du er sykemeldt deler av perioden. Det samme gjelder hvis du er sykmeldt i oppsigelsestiden fra før oppsigelsen ble gitt: Oppsigelsestiden løper som normalt.

Si opp jobben under sykemelding kan du også gjøre selv. En egen oppsigelse mens du er sykmeldt endrer ikke retten til sykepenger, og oppsigelsestiden løper som vanlig. Blir du syk mens du fortsatt er ansatt, kan du ha rett til sykepenger fra NAV selv om arbeidsforholdet senere avsluttes, fordi det er tidspunktet sykdommen oppsto som teller. Ta kontakt med NAV i god tid hvis sykmeldingen din varer forbi sluttdatoen, slik at overgangen til NAV som utbetaler blir ryddig.

Kan man reise utenlands når man er sykemeldt?

Ja, men svaret avhenger av hvor du reiser, og det er her mange trår feil. Hovedregelen i folketrygdloven er at utbetaling av sykepenger forutsetter opphold i Norge. Unntakene er forskjellige innenfor og utenfor EØS, og i begge tilfeller har du en plikt til å melde fra til NAV.

Reise innenfor EØS og Norden

Skal du reise til et land innenfor EØS, trenger du som regel ikke å søke NAV på forhånd. Sykepengene stanses ikke av reisen i seg selv. Det som kan stanse dem, er at reisen ikke er forenlig med pliktene du har som sykemeldt: Du må fortsatt følge opp behandling og aktiviteter du har avtalt med NAV, og du må kunne møte opp til tiltak som bare kan gjennomføres i Norge. Blir du pålagt et tiltak i Norge mens du er borte, og møter du ikke opp, kan NAV stanse sykepengene.

Blir du syk mens du oppholder deg i et annet EØS-land, godtas som hovedregel legeerklæring fra lege i det landet på lik linje med en norsk sykmelding, så lenge dokumentasjonen oppfyller de norske kravene. Send erklæringen til både arbeidsgiveren din og NAV, og lever en egenerklæring for utenlandsoppholdet.

Reise utenlands under sykemelding utenfor EØS

Utenfor EØS er utgangspunktet det motsatte: Du har som hovedregel ikke krav på sykepenger under oppholdet. Du kan likevel søke NAV om å beholde sykepengene i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode. For å få det innvilget må du godtgjøre at oppholdet ikke vil forverre helsetilstanden din, ikke forlenge arbeidsuførheten og ikke hindre NAVs oppfølging og kontroll. Det er du som har bevisbyrden, så søk før du reiser og legg ved dokumentasjon.

Reiser du til utlandet når du er sykemeldt uten å ha rett til sykepenger under oppholdet, og er du fortsatt syk når du kommer hjem, vurderes retten til sykepenger på nytt fra det tidspunktet du oppsøker lege i Norge igjen. Det regnes da som et nytt sykmeldingstidspunkt, og det kan påvirke både grunnlaget og perioden du har rett til. Et opphold i utlandet i inntil 14 dager uten rett til sykepenger regnes likevel ikke som et avbrudd i arbeidsforholdet.

Meldeplikten: si fra før du reiser

Uansett hvor du reiser, må NAV få vite om utenlandsoppholdet i perioden du krever sykepenger for. Planlegger du å reise til utlandet når sykemeldt, er meldingsplikten det første du må ordne. I praksis får du spørsmål om utenlandsopphold i egenerklæringen på søknaden om sykepenger, og svarer du ja, må du fremme en egen søknad om å beholde sykepengene. Gir du uriktige opplysninger eller holder tilbake opplysninger av betydning, kan feilutbetalte sykepenger kreves tilbake. Meld derfor fra i god tid, og ikke regn med at fastlegen din automatisk informerer NAV om reiseplanene dine.

Feriepenger sykemeldt: hva tjener du opp under sykefravær

Mange tror at feriepengeopptjeningen stopper når de blir sykmeldt. Slik er det ikke. Spørsmålet er bare hvem som betaler feriepengene, og hvor mye de utgjør.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden regnes som vanlig lønn, og arbeidsgiveren din betaler feriepenger av dem på samme måte som av resten av lønnen. For perioden NAV betaler, er det NAV som står for feriepengene. De utgjør 10,2 prosent av sykepengene for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, og de utbetales i mai året etter. Fylte du 59 år i opptjeningsåret, er satsen 12,5 prosent i stedet. Forskutterer arbeidsgiveren din sykepenger ut over arbeidsgiverperioden og krever refusjon fra NAV, går feriepengene fra NAV til arbeidsgiveren i stedet for til deg.

Er det feriepenger på sykepenger fra NAV ut over de 48 dagene? Nei. Grensen er absolutt: Bare de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret gir feriepenger fra NAV. Er du sykmeldt lenger enn det, tjener du ikke opp mer feriepenger av NAV-delen, selv om sykepengene fortsetter. Vil du se hva feriepengene dine utgjør i kroner, kan du bruke vår feriepenger kalkulator.

Delvis sykemeldt og ferie

Er du delvis sykemeldt, tjenes det opp feriepenger av den graderte delen på samme måte: Arbeidsgiveren betaler feriepenger av lønnen for den delen du jobber, og NAV betaler feriepenger av den graderte sykepengedelen etter 10,2-prosentsregelen. Tar du ut ferie mens du er sykemeldt, stoppes sykepengene i ferieperioden, og maksdatoen din, altså siste dag med rett til sykepenger, forskyves tilsvarende.

Den andre veien er strengere: Blir du syk i ferien, kan du bare kreve å få feriedagene igjen senere hvis du er 100 prosent arbeidsufør. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle hatt før ferien, hvis du blir syk før ferien starter. Blir du gradert sykmeldt i ferien, kan du ikke kreve ferien utsatt. Og så lenge du avvikler lovbestemt ferie, har du ikke krav på sykepenger for de samme dagene.

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding, også kalt delvis sykmelding, brukes når du er delvis arbeidsufør og kan utføre deler av arbeidet ditt. Poenget er at du skal beholde kontakten med arbeidsplassen og bruke restarbeidsevnen din, så lenge det er medisinsk forsvarlig. Sykmelderen skal vurdere gradering før full sykmelding, og gradert sykmelding skal også brukes når du delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver eller oppgaver etter tilrettelegging.

Den minste graderingen er 20 prosent, som tilsvarer omtrent én arbeidsdag i uken. Er du gradert 50 prosent, jobber du halvparten av stillingen din og får sykepenger for den halvparten du er borte. Delingen gjelder både i arbeidsgiverperioden og etterpå: De 16 første dagene betales fortsatt av arbeidsgiveren, men med gradert beløp, og fra dag 17 er det NAV som betaler sin del av det graderte beløpet. Også feriepengene fra NAV regnes av det graderte beløpet.

Perioden med gradert sykmelding teller likt med full sykmelding mot makstiden på 52 uker. Det betyr at perioden ikke blir lenger fordi du er gradert; den totale tiden med sykepenger er den samme uansett grad. Har du flere arbeidsforhold, regnes arbeidsuførheten av den samlede reduksjonen i arbeidstid og arbeidsinntekt, og du må være sykmeldt fra minst 20 prosent av den totale arbeidsmengden for å ha rett til sykepenger.

Gradert sykmelding helligdager

En helligdag gir deg ikke en egen sykepengedag fra NAV, og perioden din løper videre som før. I arbeidsgiverperioden teller helligdager likevel med, fordi de 16 dagene regnes i kalenderdager og ikke i arbeidsdager. Det betyr at en helligdag midt i arbeidsgiverperioden ikke forlenger perioden. Ser beløpet rart ut i en uke med helligdag, sjekk vedtaket fra NAV eller spør arbeidsgiveren din, fordi utfallet avhenger av arbeidsplanen din og graden din.

Egenmelding

Kortvarig fravær melder du som oftest selv. Med egenmelding sier du fra til arbeidsgiveren uten å vise legeerklæring. Vanligvis kan du bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager av gangen, og maksimalt fire ganger i løpet av tolv måneder. Du må ha vært ansatt i minst to måneder for å bruke egenmelding. Mange virksomheter med IA-avtale har utvidet ordning med inntil åtte egenmeldingsdager av gangen, så sjekk hva som gjelder hos din arbeidsgiver.

Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, altså de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Varer fraværet lenger enn egenmeldingsdagene, eller starter det med et legebesøk, trenger du sykmelding fra lege eller annen behandler med sykmeldingsrett.

Egenmelding skjema: finnes det et NAV-skjema?

Mange søker etter et egenmelding skjema, og svaret er enkelt: For ansatte finnes det ikke et eget NAV-skjema for egenmelding. Meldingen gis til arbeidsgiveren din, og mange virksomheter har sitt eget skjema eller system for det. Det holder at du melder fra på den måten arbeidsgiveren din har bestemt, så lenge meldingen kommer fram første fraværsdag. Uansett hvilken dokumentasjon du bruker, er det arbeidsgiveren som betaler for dagene i arbeidsgiverperioden, og NAV som tar over fra dag 17.

Sykemeldt 1 år: hva skjer etter ett års sykemelding?

Til sammen kan du få sykepenger i inntil 52 uker. NAV betaler for maksimalt 248 sykepengedager i løpet av de tre siste årene. Har du vært helt tilbake i jobb i 26 uker etter en avsluttet sykepengeperiode, tjener du opp helt ny rett. Er det mindre enn 26 uker mellom fraværene, legges dagene sammen innenfor treårsperioden.

Når maksdatoen nærmer seg, er det tre veier videre. Den første er tilbake i jobb, helt eller gradert. Den andre er arbeidsavklaringspenger, og den tredje er uføretrygd hvis arbeidsevnen er varig redusert.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Er du fortsatt syk når sykepengene tar slutt, og arbeidsevnen din er redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan arbeidsavklaringspenger være aktuelt. Du må i tillegg ha behov for behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å kunne beholde eller skaffe arbeid. AAP er 66 prosent av grunnlaget og gis normalt i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år hvis vilkårene fortsatt er oppfylt. Søk i god tid før sykepengene stopper, fordi AAP tidligst gis fra den dagen kravet er satt fram, og saksbehandlingen kan ta lang tid.

En ordning mange ikke kjenner til, er friskmelding til arbeidsformidling. Er du i seg selv arbeidsfør, men kan ikke utføre det tidligere arbeidet ditt av helsemessige grunner, kan du i noen tilfeller få sykepenger mens du søker nytt arbeid. Det reguleres av folketrygdloven § 8-5, og NAV vurderer saken konkret.

Forlenge sykemelding: slik gjør du det

Skal du forlenge sykemeldingen din, må du ta kontakt med den som sykmelder deg før perioden løper ut. Sykmelderen vurderer om du fortsatt er arbeidsufør, og NAV fatter det endelige vedtaket. Det finnes ingen automatisk forlengelse, og en forlengelse kan ikke strekke seg forbi maksdatoen din på 52 uker. Er du usikker på om du rekker å bli frisk innen maksdatoen, bør du ta opp AAP med NAV eller sykmelderen din i god tid, ikke vente til siste uke.

Sykemelding etter 67 år

Mange tror at sykepenger stopper ved 67 år, men det gjør de ikke. Før du fyller 67 år gjelder de vanlige reglene, også om du allerede tar ut alderspensjon ved siden av jobben, så lenge du fortsatt har arbeidsinntekt. Mellom 67 og 70 år kan du få sykepenger fra NAV i inntil 60 dager, men bare hvis årsinntekten din overstiger 2 G, altså 273 098 kroner. Arbeidsgiveren dekker de første 16 dagene på vanlig måte. Etter fylte 70 år har du ikke lenger rett til sykepenger.

Arbeidsgivers rettigheter og plikter

Et sykefravær er ikke bare den sykemeldtes sak. Arbeidsgiveren har lovpålagte plikter gjennom hele perioden, og de gjelder så lenge du er ansatt, også etter at sykepengene eventuelt er erstattet av AAP.

Oppfølgingen: plan og dialogmøter

Innen fire uker skal du og arbeidsgiveren lage en oppfølgingsplan som beskriver hvordan du kan komme tilbake i jobb så raskt som mulig. Innen sju uker skal arbeidsgiveren innkalle deg til dialogmøte 1, der også den som sykmelder deg, bedriftshelsetjenesten, NAV og tillitsvalgt kan delta. Etter åtte uker vurderer NAV om du oppfyller aktivitetskravet, hvis du ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet. Innen 26 uker vurderer NAV om det skal holdes dialogmøte 2. Du kan selv be om et møte hvis du ønsker hjelp til å finne tilrettelagt arbeid.

Som sykemeldt har du også en medvirkningsplikt: Du må gi opplysninger om arbeidsevnen din, møte opp til dialogmøter og ta imot tilbud om tilrettelagt arbeid som du kan utføre. Nekter du uten rimelig grunn å medvirke, kan retten til sykepenger falle bort.

Drøftelsesmøte sykemeldt: før en eventuell oppsigelse

Vurderer arbeidsgiveren å si deg opp, må spørsmålet først drøftes med deg i et drøftelsesmøte, så langt det er praktisk mulig. Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1. I møtet skal både grunnlaget for oppsigelsen og en eventuell utvelgelse mellom flere ansatte drøftes, og du har rett til å ha med deg tillitsvalgt eller en annen rådgiver. Formålet er at beslutningen skal tas på et fullstendig grunnlag, og at du får forklare din side av saken. Manglende drøftelsesmøte gjør ikke automatisk oppsigelsen ugyldig, men det er et moment i vurderingen av om oppsigelsen er saklig, og arbeidsgiveren har bevisbyrden for at det manglende møtet ikke kan ha hatt betydning for beslutningen.

Har arbeidsgiver rett til å vite hvorfor du er sykemeldt?

Nei. Arbeidsgiveren din har ikke rett til å få vite diagnosen din eller sykdomshistorien din. Sykmeldingen forteller arbeidsgiveren bare hvor lenge du er sykmeldt og med hvilken grad. Arbeidsgiveren kan spørre om arbeidsevnen din, om hva som skal til for at du kan jobbe, og om tilrettelegging, men ikke grave i diagnosen. Informasjon om diagnosen er taushetsbelagt hos legen din.

Kan arbeidsgiver bestride sykemelding?

Ja, men bare hvis arbeidsgiveren har saklig og dokumentert grunn til å tro at du ikke er syk eller skadet, eller at du ikke medvirker i oppfølgingsarbeidet. Typiske grunner NAV nevner, er sykmelding i forbindelse med permittering, streik, oppsigelse eller ferie, aktiviteter som tilsier at du kunne ha jobbet, eller at du har oppsøkt lege for sent. Da må arbeidsgiveren kalle deg inn til en samtale så tidlig som mulig og føre skriftlige notater, informere deg skriftlig om at sykepenger ikke utbetales i arbeidsgiverperioden, stanse utbetalingen fram til det foreligger et endelig vedtak, og sende inntektsmelding og et begrunnet brev til NAV. Det er NAV som avgjør om du har rett til sykepenger, ikke arbeidsgiveren, og du kan selv søke NAV om sykepenger i mellomtiden.